Hvordan foregår organdonasjon fra avdød giver?

Organdonasjon redder liv. Men det er få som vet hvordan prosessen faktisk foregår – eller hvor sjelden det er at alle forutsetninger er på plass for at organdonasjon er mulig. I Norge ble det i 2023 bare 119 personer som kunne bli organdonorer etter sin død.

Derfor er det avgjørende at alle mulige donorer blir identifisert og vurdert, og at vi som helsepersonell følger opp med respekt, fagkunnskap og god kommunikasjon med pårørende.

Her forklarer vi – intensivsykepleiere og donoransvarlige sykepleiere ved Oslo universitetssykehus – hvordan en organdonasjonsprosess foregår, fra pasienten kommer til sykehuset, til organene eventuelt kan transplanteres til pasienter på venteliste.

1. Livreddende behandling kommer først

Pasientene som kan bli organdonorer er som regel innlagt på intensivavdelingen etter alvorlig sykdom eller skade – ofte etter hjerneblødning, blodpropp, hjertestans eller ulykker. Målet vårt er alltid å redde liv. Vi gir intensiv og livreddende behandling så lenge det er håp om overlevelse.

2. Når det ikke lenger er mulig å redde liv

I noen tilfeller ser vi at pasienten er så alvorlig skadet at videre behandling ikke lenger kan redde liv. Da kommer en vanskelig erkjennelse: Pasienten kommer til å dø. Når dette skjer, er det vår plikt å vurdere om pasienten kan være en aktuell organdonor.

3. Kan pasienten være organdonor?

For å bli organdonor må pasienten:

* Dø av en hjerneskade

 * Være på respirator på intensivavdeling

 * Ha organer som fortsatt fungerer godt

Det er ikke alder som avgjør, men organenes tilstand. Legene kontakter da transplantasjonskoordinator ved Rikshospitalet for å gjøre en grundig vurdering sammen med transplantasjonskirurgene.

4. Intensivbehandling for å bevare organer

Hvis pasienten vurderes som mulig donor, fortsetter intensivbehandling – ikke for å redde pasienten, men for å bevare organene slik at de kan redde andre liv.

Dette kalles organbevarende behandling, og innebærer blant annet respiratorbehandling og støtte for hjerte og kretsløp.

5. To måter å bli organdonor på

Døden må ha inntruffet før organer kan doneres og der er to måter å fastslå død på:

Donasjon etter hjernedød (DBD – Donation after Brain Death)

* Hjernen har sluttet å fungere helt og får ikke blod.

* Døden stadfestes med grundige tester og røntgen.

* Pasienten ligger fortsatt på respirator, og kroppen holdes kunstig i gang.

Dette er den vanligste formen for organdonasjon og gir ofte mulighet for å donere flere organer – inkludert hjertet.

Donasjon etter hjerte- og åndedrettsstans (cDCD)

* Livsforlengende behandling avsluttes fordi det ikke er håp.

* Når hjertet stopper og all sirkulasjon opphører, stadfestes døden.

Organene i buken (for eksempel nyrer og lever) kan fortsatt doneres, med hjelp av spesialutstyr som sørger for sirkulasjon frem til organuttaket.

6. Samtalen med de pårørende

Organdonasjon kan ikke gjennomføres uten samtykke fra pasienten eller pårørende, men pårørende skal ikke ta avgjørelsen på vegne av pasienten – de skal formidle hva pasienten selv ville ønsket. Ofte har pasienten gitt uttrykk for sitt syn gjennom Donorkort, Donorknapp i kjernejournal eller samtaler i familien.

Hvis viljen er ukjent, spør vi om de pårørende vet noe som tilsier at pasienten ville vært imot donasjon. God og trygg informasjon er avgjørende. Vi venter med å ta opp temaet donasjon til pårørende har forstått at pasienten kommer til å dø.

7. Pårørendeomsorg i sentrum

De pårørende er midt i en sjokktilstand og dyp sorg. Det er vårt ansvar å ivareta dem med verdighet, respekt og åpenhet gjennom hele forløpet:

* De skal føle seg sett, hørt og trygt informert.

* De skal få tid til å ta avskjed.

 * De skal vite at vi har gjort alt for å redde liv.

* De skal få mulighet for syning etter donasjon – dersom de ønsker det.

8. Organuttak og transplantasjon 

Organuttaket skjer som en vanlig operasjon, med sterilt utstyr og dedikert personell. Avdøde behandles med samme verdighet og respekt som alle andre døde pasienter. Organene blir fraktet til mottakere som står på venteliste – både i Norge og i samarbeid med andre land i Skandinavia og Europa.

9. Etterlattesamtale

2–3 måneder etter dødsfallet tilbyr vi samtale med de pårørende. Der går vi gjennom forløpet og gir informasjon om hvilke organer som ble donert.

Selv om giver og mottaker er anonyme for hverandre, får de pårørende et takkebrev fra Oslo universitetssykehus på vegne av dem som har fått livet forlenget gjennom transplantasjon.

10. Organdonasjon: En siste gave

Organdonasjon lindrer ikke sorgen. Men mange opplever det som en meningsfull handling midt i det meningsløse. Én donor kan redde livene til flere mennesker

– og hjelpe familier til å få mer tid med sine kjære.

Derfor er det så viktig at vi tar oss tid. Tid til vurderinger. Tid til samtaler og tid til avskjed.

Organdonasjon blir aldri rutine. Hvert eneste donasjonsforløp er unikt – akkurat som hvert menneskeliv.

💚 Vil du være organdonor?

Snakk med dine nærmeste. Registrer deg i kjernejournal.

Ta stilling i dag – det gjør det lettere for dine pårørende hvis den dagen kommer.

Av Lise Toubro Bratberg og Gry Solberg. Først publisert i LNT-nytt 1/2024