Transplanterte må belage seg på livslang behandling med immundempende medikamenter.

🦴I dag vet vi mye mer om «skjeletthelse»

Før: Når nyrene svikter begynner ofte nedbrytningen av skjelettet, store doser Prednisolon er også uheldig for skjelettet. Nedbrytningen av skjelettet kan motvirkes ved bruk av medikamenter. I tillegg så vet vi at fysisk aktivitet motvirker utvikling av benskjørhet (osteoporose). Kunnskapen om benskjørhet hos transplanterte er heldigvis økt fra 1991 og det er i dag fokus på å forhindre at pasienter utvikler benskjørhet (osteoporose).

Nå: Man lærte mye av en norsk studie på nyretransplanterte pasienter som het Bonviva.

Studien satte fokus på endringer i skjelettet som skjedde etter en nyretransplantasjon og så på effekten av en såkalt «benresorpsjonshemmer», det vil si et medikament som skal motvirke utvikling av benskjørhet.

Med fokus på å forebygge utvikling av benskjørhet innførte vi i 2008 rutinemessig benmineraltetthetsmåling ca. 8 uker transplantasjon, det vil si før man reiser hjem og ved ettårskontrollen. Da kan man oppdage skjelettendringer og eventuelt benskjørhet og igangsette behandling før den begynner å gi plager.

💊 Bivirkninger man kan leve med

Det har de siste 15-20 årene vært gjennomført flere studier med nye immundempende medikamenter. Oftest har ikke medikamentet blitt godkjent fordi det man hadde fra før var «minst like bra», eller man oppdaget nye og uønskede/alvorlige bivirkninger i løpet av studien.

Hva er en bivirkning?

Bivirkning er definert som en uønsket virkning av et legemiddel – kan være mild eller alvorlig. Ikke alle får bivirkninger, mens noen bivirkninger er vanlige (1–10 % av pasienter), er andre doserelaterte. F. eks Sandimmun Neoral som gir økt hårvekst hos ca. 10 % (av enkelte sett på som en «positiv bivirkning»)

Dagens immundempende kombinasjonsbehandling gir gode korttidsresultater og de fleste pasientene opplever heldigvis lite bivirkninger,  eller som noen sier

«bivirkninger jeg må lære meg å leve med».  Ved Rikshospitalet har vi derfor blant annet hatt fokus på forbedring i dosering av de immundempende medikamentene vi allerede har tilgjengelig.

Dette kan blant annet oppnås ved å måle medikamenter i blodet til forskjellige tider på dagen, men dette er tidkrevende.

For å gjøre dette enklere for den som bruker medikamentet, har vi utviklet en metode der man blant annet kan måle mengden tacrolimus (virkestoffet i Prograf)

ved at pasienten selv stikker seg i fingeren og tar en dråpe blod på  en MitraTip® s om så kan sendes i posten/leveres på sykehuset for analyse.

Vi tror at en slik «skreddersydd» dosering av dagens medikamenter ofte kan redusere graden av bivirkninger samtidig som det også vil kunne bedre langtidsprognosen. Vårt mål og ønskedrøm er at et transplantat skal vare resten av livet!

Fremtidens immunsuppresjon: Mindre bivirkninger – bedre livskvalitet?

En bivirkning er en uønsket virkning av et legemiddel. Den kan oppstå umiddelbart, for eksempel som kvalme rett etter å ha tatt en tablett, eller utvikles etter flere års bruk, som økt risiko for visse sykdommer. Noen bivirkninger er merkbare for pasienten, mens andre bare oppdages gjennom blodprøver eller undersøkelser hos lege. De kan være milde og forbigående – eller mer alvorlige og langvarige. Det er viktig å huske at selv om alle legemidler kangi bivirkninger, betyr ikke det at alle får dem. Legemiddelverket regnes en bivirkning som «vanlig» hvis 1–10 av 100 pasienter opplever den. 

Med andre ord: Flertallet får dem ikke.

Ikke alle bivirkninger er nødvendigvis negative.

Et eksempel er det immundempende medikamentet Sandimmun Neoral, utviklet fra en sopp funnet på Hardangervidda.

En av bivirkningene er økt hårvekst, som oppstår hos rundt 10 % av brukerne – og som noen menn med lite hår faktisk opplever som en positiv «bivirkning».

Bør man bytte immunsuppressiv behandling?

Noen pasienter ønsker å endre sine immundempende medisiner – kanskje fordi de har bivirkninger etter mange års bruk, eller fordi de har hørt om «nye og bedre» alternativer. I enkelte tilfeller kanet bytte redusere uønskede bivirkninger, men det er viktig å forstå at et nytt medikament også kan føre med seg andre bivirkninger eller gi en redusert beskyttelse mot avstøtning.

Før man vurderer å endre behandling, må det derfor gjøres en grundig individuell vurdering i tett samarbeid med lege, det handler om å balansere nytte og risiko. Ofte kan det være nok med en justering av dosene– uten å bytte medisiner helt. Og det «nyeste» medikamentet er ikke nødvendigvis det bestef or deg.

I noen tilfeller kan det faktisk være riktig å bytte fra et nyere til et eldre og velprøvdimmundempende legemiddel.

CFZ533 – Et skritt inn i fremtiden?

Rikshospitalet har deltatt i en stor, internasjonal studie med over 600 nyretransplanterte pasienter, hvor et nytt immundempende legemiddel – CFZ533–

har blitt testet opp mot dagens standardbehandling (Prednisolon, Prograf og CellCept).

CFZ533 gis som en sprøyte under huden (subkutant) hver 14. dag, og brukes sammen med Prednisolon og CellCept. Hensikten er at det skal erstatte Prograf, som kan gi flere bivirkninger over tid. De tidlige resultatene er lovende: Pasientene som får CFZ533 rapporterer om nesten ingen bivirkninger – og effekten på immunsystemet ser ut til å være minst like god.

Konklusjon: Veien videre

Moderne immunsuppressiv behandling er i stadig utvikling. Målet er klart: Å gi best mulig beskyttelse mot avstøtning, samtidig som pasientene får minst mulig bivirkninger og bedre livskvalitet. Framtidens behandling handler ikke nødvendigvis om å finne ett perfekt legemiddel, men om å kunne skreddersy behandlingentil den enkelte pasient. Det krever god oppfølging, riktig informasjon og et nært samarbeid mellom pasient og lege.

Og kanskje er framtidens immunsuppresjon – med færre bivirkninger – allerede her? 

Medikamentene har ikke alltid skylda alene

Som du sikkert har skjønt nå, er det ikke alltid medikamentene alenes om er grunnen til at man ikke lenger klarer det samme som for 5–10 år siden.

Alder påvirker kroppen – enten man er transplantert eller ikke. Med tiden blir det ekstra viktig å forebygge muskelsvinn og benskjørhet, noe som mange transplanterte er mer utsatt for – både på grunn av medisiner og redusert fysisk aktivitet.

Derfor er det viktig å ikke bare fokusere på medisinene, men også på egen innsats i hverdagen. Regelmessig fysisk aktivitet – enten det er å gå tur, trene lett styrke, eller bare holde seg i bevegelse – kan gjøre en stor forskjell for både styrke, balanse og livskvalitet. Det handler ikke om å bli toppidrettsutøver – men om å gjøre det man kanfor å ta vare på kroppen. Medikamentene er viktige, men du er en like viktig del av behandlingen.