Hva kan vi voksne gjøre for å hjelpe barn og ungdommer som blir pårørende? – Første bud er åpenhet, sier ekspertene i sykehusene i Helse Nord
👧👦 Barn som pårørende: Hva trenger de – og hva har de rett på?
Hvert år opplever mange tusen barn at noen i nær familie blir alvorlig syke – enten fysisk eller psykisk.
En mamma får en psykisk lidelse. En pappa får kreft. Et søsken blir utsatt for en ulykke.
Dette påvirker barna – mer enn vi kanskje tror. Det kan skape usikkerhet, bekymring og en ny hverdag med ansvar, stillhet og savn.
Tall fra 2015 viste at det innenfor spesialisthelsetjenesten var rundt 230 000 pasienter som hadde barn under 18 år. Rundt 200 000 av disse var innenfor somatikken (fysisk helse). Resten fikk hjelp innen psykisk helsevern eller rusbehandling.
En stor norsk studie fra 2015 (mulitisenterstudien) viser at barn og ungdom ofte kan få psykiske og emosjonelle problemer som følge av sykdom i nær familie. Den samme studien viser at åpenhet kan bidra til å forebygge slike problemer.
🧪 Multisenterstudien 2015
Den første store norske studien om barn som pårørende viser at en betydelig andel barn kan få psykiske og emosjonelle problemer, barn tar ofte på seg flere omsorgsoppgaver hjemme, som f. eks. passe søsken, hjelpe med medisiner, dusjing og husarbeid.
Over halvparten rapporterer stressog føler seg ofte alene. De ønsker mer praktisk hjelp hjemme for å kunne leve som andre barn med skole, fritid og venner.
Når barn får hjelp, er de i stor grad fornøyd – spesielt med hjelp fra familien.
⚖️ Hva sier loven?📜 Lovfestet rett til hjelp
Siden 2010 har barn og ungdom hatt en lovfestet rett til støtte fra helsetjenesten når foreldre blir alvorlig syke. I 2017 ble dette utvidet til også å gjelde når søsken blir syke og når barn er etterlatte.
👩⚕️ Hva plikter helsepersonell å gjøre?
Ifølge Helsepersonelloven §10 a 0g §10 b er helsepersonell pliktig til å avklare om pasienten har barn, kartlegge barns behov og gi informasjon og nødvendig oppfølging.
Dersom pasienten er et barn selv, skal det avklares om barnet har søsken, forklarer Anne-Marit Danielsen. Videre kan de:
- Gi aldersadekvat informasjontil barna
- Tilby samtaler og støtte
- Samarbeide med skole, barnehage og helsesykepleier
Barn kan også inviteres til besøk på sykehusetfor å få en bedre forståelse av situasjonen
📌 Lovens formål
1. Å sikre at barn som pårørende blir fanget opp tidlig
2. Å sette i gang prosesser som setter barn og foreldre i bedre stand til å mestre situasjonen når en forelder blir alvorlig syk
3. Å forebygge problemer hos barn og foreldre.
Siden loven ble innført (2001) har det blitt stadig større fokus på dette området.
I dag vet vi enda mer om hvilke risikoer som er forbundet med barn som opplever sykdom i nær familie. Og det blir stadig mer fokus på barn som pårørende, både blant helsepersonell og i samfunnet for øvrig.
Men vi er fremdeles ikke i mål, sier Janne Hessen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Hun er en av fire Barn som pårørende-koordinatorer i Helse Nord. Hver av dem leder et nettverk bestående av koordinatorer ved hver klinikk, og barneansvarlige ved alle avdelingene på sykehusene.
– Målet er å spre kunnskap om dette temaet blant helsepersonell, foreldre og foresatte, skole, barnehage, helsesøstertjenesten og andre omsorgspersoner rundt barna, forteller Hessen.
🧠 Reaksjoner hos barn og unge
Et av de viktigste budskapene Hessen og de andre Barn som pårørende-koordinatorene har, enten det er til omsorgspersoner eller helsepersonell, er å snakke med barna og ungdommene.
– Første bud er åpenhet! Åpenhet er viktig fordi barn og ungdom ofte går rundt og lager seg forestillinger som er verre enn virkeligheten, forklarer Hessen.
Vanlige tanker: Hva skjer nå? Blir mamma/pappa frisk igjen? Er det min skyld?
Normal atferd: Trekker seg unna eller blir urolige, overtar voksenansvar, passivitet eller hjelpsomhet.
– Husk at det er sjelden at barna spør på eget initiativ. Derfor er det så viktig at vi voksne tar ansvar for å snakke med dem, sier Anne-Marit Danielsen,
Barn som pårørende-koordinator i Helgelandssykehuset. Barn får ofte med seg mer enn vi tror. Selv de minste sanser stemningen i hjemmet og endringer i måten de voksne oppfører seg på.
💬 Nøkkelen er åpenhet når du snakker med barn
- Vær ærlig, men tilpasset alder.
- Gi barn rom til å spørre.
- Del det som er viktig for barna å vite– ikke nødvendigvis alt.
- Gi konkrete forklaringer. Bruk bilder eller film om det er til hjelp.
- Oppmuntre barna til å sette ord på egne tanker og følelser.
- Vær forberedt på at de ikke spør direkte – du må ta initiativet.
Barn tåler det meste, så lenge de har omsorgsfulle voksne rundt seg.
✅ Tips og råd til familier
Barn og unge ønsker vanligvis å snakke om det som skjer med noen de kjenner og er trygge på. De fleste ønsker også å få delta i beslutninger som angår dem, enten det gjelder aktiviteter, planlegging av hverdagslivet eller valg av oppfølging.
Det betyr at dere som familie ofte er de nærmeste til å oppdage hvordan barna har det og bidra med det barna trenger.
Under vil du finne noen råd på hva som kan være lurt å gjøre før, under og etter behandling. Du kan også bruke rådene på måter som passer for deg og din familie. Gjør det som er best for dere.
📅 Før behandling
Fortell barna om sykdommen så tidlig som mulig., vær åpen og ærlig – tilpass språket deres alder og snakk om hva som skal skje og hva som blir annerledes.
Lag en plan sammen: Hvem gjør hva? Hvordan holde kontakt?
Fortell hvem som vet om situasjonen og hvem barna ønsker skal vite. Forbered barna på eventuelle sykehusbesøk.
🏥 Under behandling
Oppretthold rutiner og daglige aktiviteter, gi oppdatert, forståelig informasjon. Ikke vent for lenge med å informere barna om alvorlige ting.
Involver andre voksne ved behov – familie, lærere, helsepersonell.
Oppmuntre til kontakt: besøk, telefon, meldinger.
🏡 Etter behandling
Gjenoppta aktiviteter sammen – lek, snakk og vær nær. Oppmuntre til sosial kontakt og fritidsaktiviteter og hold skolen og barnehagen informert.
Snakk om hvordan sykdommen har påvirket hverdagen, og tilpass barnas oppgaver hjemme.
Be om hjelp dersom du er bekymret for barna.
Teksten er en oppsummering av en artikkel av Ingrid Bredesen Hangaas, kommunikasjonsrådgiver, Helse Nord RHF. Først publisert hos helse.nord.no.
📚 Kilder og referanser: Barns Beste (Sørlandet sykehus), Multisenterstudien 2015, Helsepersonelloven og Spesialisthelsetjenesteloven, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Helgelandssykehuset.
.png?etag=W%2F%2210d0d3-198d159bd00%22&sourceContentType=image%2Fpng&ignoreAspectRatio&resize=775%2B177&extract=8%2B5%2B607%2B165)
