Da Dag Fredrik først ble syk, forsto han ikke hvorfor han ikke lenger klarte å innfri målene sine. Først løy han for seg selv, så for andre.

– Jeg bortforklarte at jeg ble dårligere og dårligere. Jeg var livredd. Jeg følte jeg var på vei til å bli lat, middelmådig og under standard. Og jeg som alltid har villet være over standard, sier han.

Tapet av krefter gikk hardt utover selvfølelsen.

– Det kjentes brutalt å ikke mestre det jeg både ville, skulle og burde. Jeg var ikke meg selv lenger, forteller 44-åringen fra Larvik.

Våknet som en ny person

Det var vanskelig for Dag Fredrik å akseptere at han hadde fått en alvorlig diagnose som gjorde at leveren hans sluttet å virke.

Selv om det var sykdommen som gjorde at jeg ikke leverte, klarte jeg ikke å akseptere det.

Så kom redningen.

– Det var helt ubeskrivelig å våkne med en ny lever etter den første transplantasjonen. Det var som å møte en bestevenn du ikke har sett på mange år. Og den vennen var meg, beskriver Dag Fredrik.

Opplevelsen ble et vendepunkt

– Jeg var endelig meg selv igjen. Det er umulig å forklare uten å gråte. De ti årene jeg hadde med den første nye leveren var de beste årene i livet mitt.

Etter ti gode år ble Dag Fredrik syk igjen og måtte få en ny lever for å overleve.

– Jeg kjenner på en enorm takknemlighet. Vi som bor i Norge er så utrolig heldige som har et helsevesen som gjør dette mulig.

Han har tilbrakt utallige døgn på sykehus og sett helsearbeidernes imponerende innsats på nært hold.

– Jeg har møtt så mange mennesker som gir så mye mer enn noen kan forvente. De yter over evne, selv med knappe ressurser.

Mange steder i verden ville jeg vært død.

Men her er jeg!

Donasjonsuka 09//2025